Restestrikking. En evig runddans vil jeg si. Du strikker opp mye av et nøste. Det blir liggende helt til du finner ut at du skal strikke opp restene av det, men så får du ikke nok garn. Ja, så da må du jo kjøpe et nytt nøste. Og sånn går det.
Pinneguri har gjort 2016 til året der restegarnet skal til pers. Det passer jo meg bra, for jeg legger ikke akkurat sjul på at det ikke mangler restegarn hos meg.
I mars kan man strikke vottene fuglesang av restegarn og være med i en trekning på instagram. Jeg måtte jo så klart være med på det etter å ha blitt frista en god stund. Når det var 2 dager igjen av mars begynte jeg. Så jeg dro fram litt av restegarnet i finull og pt2 og begynte å strikke.
Det eneste problemet jeg har med vottene, er at de blir alt for smale for mine hender og de passer best til noen smale jente hender. Jeg vet jo at jeg strikker stramt når jeg strikker votter og små ting, men jeg trodde at jeg hadde løst det ved å strikke på pinne 3,5. Den gang ei. Jaja, da bruker jeg tykkere garn og enda større pinner neste gang. Disse vottene blir gave uansett.
